Helt ærlig, jeg begynte å blogge for å tjene penger på det…ooog, jeg fikk det til!
Flau over å blogge
Før jeg startet å blogge, sa jeg spøkefullt til flere i familien at jeg skulle begynne å blogge. Noen av dem mente at det sikkert ikke var noen dum idé, mens andre lo lattermildt.
Bloggere er ikke akkurat de som blir sett mest opp til i samfunnet, men det kompenserer jeg med å være sykepleier. Sykepleiere blir forsåvidt heller ikke sett sånn opp til da, men det burde de. Den dagen du blir rammet av sykdom, skal du være svært glad for at vi er der.
Det hele endte med at jeg startet en blogg, men ikke fortalte noen om den. Jeg hadde en vag drøm, tenk hvis bloggen kunne hjelpe meg å finansiere et år ekstra hjemme med O, slik at vi kunne utsette barnehagestarten til han blir to år. Drømmen er også å tjene litt på alt arbeidet som ligger bak, men det er så alfor mange andre gode, at det er en kunst å bli oppdaget. Man forsvinner i mengden…
Jeg fant staks ut at jeg måtte ha vært svært naiv for å starte med den målsetningen, men begynte i stedet å synes det var ganske gøy. Rett og slett avhengighetsskapende..!
Men så…fikk jeg en spennende kommentar her, og har faktisk indirekte oppnådd målet mitt…
