Helt ærlig, jeg begynte å blogge for å tjene penger på det…ooog, jeg fikk det til!
Flau over å blogge
Før jeg startet å blogge, sa jeg spøkefullt til flere i familien at jeg skulle begynne å blogge. Noen av dem mente at det sikkert ikke var noen dum idé, mens andre lo lattermildt.
Bloggere er ikke akkurat de som blir sett mest opp til i samfunnet, men det kompenserer jeg med å være sykepleier. Sykepleiere blir forsåvidt heller ikke sett sånn opp til da, men det burde de. Den dagen du blir rammet av sykdom, skal du være svært glad for at vi er der.
Det hele endte med at jeg startet en blogg, men ikke fortalte noen om den. Jeg hadde en vag drøm, tenk hvis bloggen kunne hjelpe meg å finansiere et år ekstra hjemme med O, slik at vi kunne utsette barnehagestarten til han blir to år. Drømmen er også å tjene litt på alt arbeidet som ligger bak, men det er så alfor mange andre gode, at det er en kunst å bli oppdaget. Man forsvinner i mengden…
Jeg fant staks ut at jeg måtte ha vært svært naiv for å starte med den målsetningen, men begynte i stedet å synes det var ganske gøy. Rett og slett avhengighetsskapende..!
Men så…fikk jeg en spennende kommentar her, og har faktisk indirekte oppnådd målet mitt…
I anledning mitt tidligere innlegg, tenkte jeg å vise fremgangsmåten for å sette opp håret uten strikk eller klemmer av noe slag. Best av alt, metoden tar faktisk bare ti sekunder! Den krever en viss lengde i forhold til tykkelse, men langt ifra så langt hår som jeg har nå. Jeg fikk det til da håret rakk meg til livet. Ved kortere og/eller tynnere hår, må løkka man starter med være mindre. Da bruker du bare et par fingre i stedet for hele hånda. På videoen nedenfor seg du hvordan jeg gjør det.
Oii, så langt hår du har! Hvordan orker du å ha så langt hår!? Skal du aldri klippe deg? Hvor langt hår skal du ha? Er det ikke mye arbeid å vaske det? Setter du virkelig opp håret uten strikk eller klemmer? osv… Kommentarene er mange, så nå er det tid for et innlegg om hår..!
Det er et par år siden jeg sist orket å gå ut i verden med håret ned, faktisk har jeg det kun ned når jeg sover og dusjer, ellers har jeg den samme dulten hver dag. Hva er da vitsen med langt hår lurer du kanskje? Ja, du kan så spørre, og det er neimen ikke sikkert at jeg klarer å gi deg et godt svar heller…
Jeg er utstyrt med et blytungt, stritt, ekstremt glatt og tykt hår. Som sykepleier er jeg avhengig av å kunne få det bort, så det verken henger nedi sterilt utstyr, skitt, eller setter seg fast i pasientene (det siste var en spøk..!). Hele livet har jeg sett med stor misunnelse på dem som enkelt setter opp håret i en fei og ser fine ut. Det har aldri jeg fått til. En vanlig strikk får jeg kun to ganger rundt, og det er ikke nok til å holde den tyngden. Prøver jeg å tvinge den en runde til, ryker den. Til slutt lærte jeg å sette opp håret, ved hjelp av 1000 fliseklemmer, som gnagde seg inn i hodebunnen i løpet av dagen. Så da endelig håret ble langt nok til å kunne settes opp uten et eneste hjelpemiddel, og det på 10 sek, var jeg lykkelig! -nå har det vokst forbi dette punktet også…
Siden jeg setter opp håret uten hjelpemidler, hender det stadig at det røyser ned, til mine kollegers store forskrekkelse. De ser den store dulten, og lurer på hvor mye hår som gjemmer seg der, men de tror ikke at det er fullt så mye. Heldigvis faller det som regel ikke ned på de mest upassende tidspunktene.
Langt hår hele livet
Folk spør meg stadig om jeg har hatt langt hår hele livet, og det har jeg altså ikke. I min barndom rakk det ned til rumpa. Da ønsket jeg etterhvert å klippe meg, men fikk ikke lov av mine foreldre. Til slutt tok jeg saken i egne hender og kom hjem med skulderlangt. Deretter innså jeg nok at kort hår ikke bare var kjekt, eller så gadd jeg bare ikke å klippe meg. Ihvertfall ble håret nesten like langt igjen, før jeg fant ut at oppklippet hår måtte være tingen. Men klipperen mislyktes og jeg satt igjen med skulderlangt hår nok en gang. Siden har jeg bare klippet tuppene. Men nå er visst det noen år siden sist.
Fordeler med langt hår
Nå skal jeg være såpass optimistisk at jeg tar fordelene først.
1. Vel, det er vakkert med langt hår.
2. Du blir lett å finne i store folkemengder.
3. De lange hårene hjelper å samle i sammen alle de korte til resten av familien enten det er i sluken eller på gulvet.
Ulemper med langt hår
1. Du trør på det, sitter på det, eller enda verre, ANDRE sitter på det. Du ligger surret rundt i det på natten, og lugger deg selv når du prøver å snu deg. Jeg har faktisk prestert å sette det fast i ei bussdør også, og måtte sitte helt stille frem til neste stoppested..!
2. Det tar uendelig mange timer å få det tørt etter vask. Det hender ofte at jeg vasker håret på morgenen og legger meg med fuktig hår, ettersom jeg ikke mer enn i noen korte blaff orker å ha det ned til tørk. (Selve vasken er ikke så mye mer arbeid enn med kort hår.)
Triksene for å få langt hår
Her må jeg dessverre skuffe, jeg har ingen triks. Det eneste jeg har gjort for å få langt hår, er å la være å klippe det. Kostholdet spiller inn for å få et sunt, friskt hår, men dette er ikke heller noe jeg tenker over. Genene har overtaket og bestemmer hvor langt et hårstrå skal vokse før det faller av, så noen er ganske enkelt utstyrt med muligheten til å få lenger hår enn andre.
Nå hadde jeg tenkt å slenge med et par bilder, men ser at håret stort sett ender nedforbi bildekanten, så da får det bli et litt eldre:
Dette bildet er ett år gammelt. Nå rekker håret rett oppforbi knærne og måler 125 cm.
Skal jeg begynne å blogge?! -fremmed, men en spennende tanke. Som Truls Svendsen skriver så fint i boka Truls over Grønland: “Jeg lærte meg tidlig i karrieren å si ja uten å tenke på alle mulige konsekvenser, og det har vært helt avgjørende i livet mitt. Har du litt lyst til å gjøre noe, men er usikker på om du mestrer det? Kjør på! Går det bra, er det en fantastisk følelse. Går det til helvete, er det faktisk ikke så farlig. Du lærer helt sikkert noe, det verste er å stå bom stille”
Dette året har jeg gått inn for å prøve og leve etter dette. Denne bloggen er et eksempel og den vil også presentere flere slike situasjoner, men først…:
Jeg er ei norsk jente på 25 år, utdannet sykepleier, og samboer med en fra Kambodsja. Sammen har vi to gutter på 1 år og 4 år.
Som liten fikk jeg R.E.V. som kallenavn, ettersom det er mine initialer og at det er et artig sammentreff med dyret. Dessuten er jeg nesten like rødhåret som en rev.
Bloggen kommer til å handle om min mammatilværelse og det som følger med. Jeg kommer blant annet til å skrive om syprosjekter og andre DIY-prosjekter, samt familieliv med forskjellige kulturer og friluftsliv med småbarn.
Jeg driver også en liten nettbutikk der jeg syr og selger barneklær på bestilling, som heter REVens barneklær. Den er å finne på facebook.
