En liten pung er greit til alt mulig, og syr du den i PUL-stoff blir den i tillegg vanntett og får enda flere bruksområder. I anledning mitt tidligere innlegg om tøybind, trenger jeg noe å ha dem i når jeg skal ut av hus. Da er det greit å oppbevare de i noe lite og diskré, med plass til både rene og brukte bind. Nok engang er det greit å kunne sy selv, da får jeg akkurat den størrelsen jeg ønsker, og så mange rom jeg ønsker. Slike vesker er også veldig lette å sy, og derfor et greit prosjekt for en nybegynner.

Hva trenger du:

• Papir, linjal, blyant, saks – til å lage mønster
• Stoff
• Stoffsaks
• Knappenåler
• To glidelåser

 

Mønster:

Beregn to cm sømmonn rundt kanten, ellers ca 1 cm ved glidelåsene. Fóret mellom lommene kan med fordel være 1-2 cm lengre enn jeg har tegnet.

 

Fremgangsmåte:

Først klipper du ut delene etter mønsteret. Deretter syr du på glidelåsene. Glidelåsene legges slik på stoffet når du skal sy de på:

Når begge glidelåsene er sydd på ser det slik ut:

Stoffet som skal ligge mellom lommene, kan sys fast i øvre del av glidelåsen på den minste lommen. Deretter syr du stikninger rundt glidelåsene.

For å få sømmene fine på innsiden, syr du først rundt pungen på rettsiden, med stoffet vrange mot vrange. Deretter vrenger du pungen og syr rettsøm innforbi sømmen du sydde rett før. Da blir innsiden seende slik ut:

Det svarte stoffet her, er svart PUL-stoff som skiller lommene fra hverandre.

Jeg er ikke en person som er flink til å stille med et åpent sinn. Det gjorde jeg ikke da jeg hørte om verken menskopp, tøybind eller tøybleier heller. Men plutselig får jeg noen innfall og prøver nye ting likevel. Jeg kan ikke lenger huske hvordan det gikk til at menskopp ble testet ut, bare at den ble bedre og bedre likt.

Denne gangen står tøybind for tur til å prøve Siden de koster 150 kr og oppover per stykk, og enkelt kan syes langt billigere selv, må jeg selvsagt det. Det som har overbevist meg til å prøve tøybind, er at jeg prøver å få ned forbruket av engangsprodukter. På lengre sikt koster det også mindre, og forhåpentligvis er de mer behagelige og mindre klamme og illeluktende. Tøffere er de ihvertfall!

Jeg er egentlig litt lei av regnestykker på alt mulig i forhold til forbruk, men det er så vanvittig mye, at det er en nødvendighet å sette seg inn i. Så, la oss si at en kvinne får mensen som 13-åring og kommer i overgangsalderen når hun er 51 år. Hun har menstruasjon i 5 dager hver måned. Det vil bli 2280 dager i løpet av livet, og faktisk hele 6,25 år! (Med mindre man ikke får barn da, som forstyrrer hele regnestykket…) Det anbefales at man bytter bind og tamponger hver 6. til 8. time, og hvis vi da tar et utgangspunkt i hver 6. time, så blir det 4 bind eller tamponger per dag. Dette vil jo variere voldsomt fra person til person, og sannsynligvis bli mer. Men det vil isåfall bli 9120 bind eller tamponger kloden vil bli spart for! Jeg har ca 25 menstruerende år igjen av livet, så det er jo bare å begynne….! 

 

Oppskrift på å sy tøybind:

Lage mønster:

For å tegne mønster har jeg brukt et bind jeg er fornøyd med fasongen på, og tegnet rundt. Deretter har jeg tegnet vinger på frihånd. Vingene kan tegnes smalere, alt etter eget ønske, det viktige er bare at de er lange nok til å kunne kneppes med en trykknapp rundt trusa, uten å sitte løst.

 

Før jeg klipper ut mønsteret, bretter jeg det, for å få mønsteret symmetrisk. Det er lurt å brette vingene og kontrollere om man er fornøyd med lengde og fasong. Selv oppdaget jeg at jeg hadde tegnet dem altfor store, så tegnet nye innenfor.

 

Deretter trenger du mønster på den absorberende delen. Da legger jeg bare en bit matpapir oppå mønsteret jeg allerede har tegnet, og tegner rundt den stiplede linjen. Nedenfor ser du ferdige mønsterdeler til bind og truseinnlegg.

Mønsteret kan også enkelt tegnes fra bunnen av. Da tar du et ark, og bretter først en gang på langs, deretter en på tvers. Så tegner du ei linje 3 cm fra midtbretten, som du buer i toppen. Deretter tegner du en halv vinge mot nedre brett:

 

Stoff:

PUL – Elastisk sperrelag som er vanntett og pustende.

Hamp bambus fleece – absorberende lag.

Bomullsvelour – Stoff mot huden. Her finnes det ulike polyesterstoffer som holder huden tørr, men slipper igjennom fuktighet, men jeg frykter at disse bidrar til utslipp av mikroplast ved vask, så jeg velger heller bomull.

Det går fint å bruke helt andre stoffer også. Jeg har hørt om andre som har brukt tisselaken som sperrelag, håndklær som absorberende lag, og til slutt noe restestoff, f.eks. jersey. 

 

Fremgangsmåte:

Klipping – Klipp ut en av mønsterdelene med vinger i PUL og en i bomullsvelour. Disse skal ha 1 cm sømmonn.  Deretter klipper du så mange du trenger av den absorberende delen uten vinger. (Jo flere, jo tykkere og mer absorberende bind). Disse trenger ikke sømmonn.

 

Hvor tykt – For å finne ut hvor mange lag jeg trenger med absorberende stoff, helte jeg vann på et av de ferdigklipte stykkene og målte mengden. Jeg fant ut at hampbambusfleece holder godt på 10 ml vann, men kan ta helt opp til maks 20 ml. Til sammenligning tar en menskopp ca 20 ml (de kan variere mye i størrelse). Jeg velger derfor 2 lag absorberende stoff.

 

Hvordan sy:

Fest mønsterer til stoffer med knappenåler, og beregn 1 cm til sømmonn på delene med vinger. 

Legg alle de absorberende lagene i en bunke og sy rundt dem. 

Fest bunken på vrangsiden av bomullsvelouren, og sy en søm rundt, for å holde på innleggene.

 

Legg PUL’en og bomulllsveluren rette mot rette, og sy rundt med rettsøm og sikksakk eller overlock. La det være igjen en åpning stor nok til å vrenge bindet. Klipp hakk i sømmen alle steder hvor det er buer. Vreng bindets utside utover, brett inn kantene på åpningen, og sy en stikning rundt hele bindet. Sett tilslutt en trykknapp i vingene.

Skal jeg begynne å blogge?! -fremmed, men en spennende tanke. Som Truls Svendsen skriver så fint i boka Truls over Grønland: “Jeg lærte meg tidlig i karrieren å si ja uten å tenke på alle mulige konsekvenser, og det har vært helt avgjørende i livet mitt. Har du litt lyst til å gjøre noe, men er usikker på om du mestrer det? Kjør på! Går det bra, er det en fantastisk følelse. Går det til helvete, er det faktisk ikke så farlig. Du lærer helt sikkert noe, det verste er å stå bom stille”

Dette året har jeg gått inn for å prøve og leve etter dette. Denne bloggen er et eksempel og den vil også presentere flere slike situasjoner, men først…:

Hvem er jeg?

Jeg er ei norsk jente på 25 år, utdannet sykepleier, og samboer med en fra Kambodsja. Sammen har vi to gutter på 1 år og 4 år.

Som liten fikk jeg R.E.V. som kallenavn, ettersom det er mine initialer og at det er et artig sammentreff med dyret. Dessuten er jeg nesten like rødhåret som en rev.

Bloggen kommer til å handle om min mammatilværelse og det som følger med. Jeg kommer blant annet til å skrive om syprosjekter og andre DIY-prosjekter, samt familieliv med forskjellige kulturer og friluftsliv med småbarn.

Jeg driver også en liten nettbutikk der jeg syr og selger barneklær på bestilling, som heter REVens barneklær. Den er å finne på facebook.